Den tidligere direktøren for Sør-Senteret i Geneve, Yash Tandon, skriver i et innlegg i dagsavisen: ”Bistand er et instrument for å skape fattigdom, og ikke lindre den. Hvorfor? Fordi bistand er nok et våpen i arsenalet industrialiserte land bruker for å få utviklingsland til å tilpasse sin politikk, og denne politikken har ikke vært utviklingsvennlig.” Han mener også at vi i nord driver bistand fordi det er populære oppfatninger at bistand er veldedighet som fattige land trenger for å oppnå utvikling og at nord skylder verden å rydde opp i sør. Han sier at vi gir bistand fordi vi mener det er bra, og ikke fordi det faktisk kan hjelpe.
Her er fire eksempler på hvordan bistand kan utvikle seg i en negativ retning:
1. Bistand uten oppfølging fører ikke til utvikling
Bistand er et middel man kan bruke sammen med andre for å oppnå bærekraftig utvikling og bedring av levevilkår i et land. Men hvis bistanden kommer i form at ressurser uten en “oppskrift” fører ikke dette til utvikling, og det kan i verste fall virke mot sin hensikt. I mange tilfeller fører det til at ressursene som landene får i bistand blir brukt til prosjekter som ikke er bærekraftige eller så “forsvinner de”.
2. Bistand forsterker maktesløshet
Bistand kan forsterke en stats maktesløshet ved å levere tjenester som helsetjenester, noe som myndighetene egentlig skulle gjøre. Dette kan føre til en undergraving av legitime styrer, men det kan også forhindre opprør mot illegitime styrer.
3. Bistand kan undergrave demokratiske prosesser
Bistand med betingelser kan føre til ujevne maktforhold mellom land som gir og land som får, og det kan dermed undergrave demokratiske prossser.
4. Økonomisk bistand gir dårlige resultater
Økonomisk bistand gir i mange tilfeller dårlige resultater. På grunn av korrupsjon, krig, manglende styresett og fraværende kunnskaper blir midlene brukt på feil måte og det kommer ingen bærekraftig utvikling ut av det.
